Dette vil du aldri angre på
Skrevet av Kjersti Grønseth kjent bak Instagramkontoen Forbrukerfrue
Jeg har alltid vært fornuftig med forbruket mitt. Kanskje er det noe som følger med det å være eldst i en søskenflokk på fire, at du er den som får godteposen til å vare lengst, 200-lappen fra bestemor til å fordele seg over irriterende (for de andre) lang tid, og den som først tok til deg anbefalingen fra mor og far om å spare til noe du ønsket deg.
I 1. klasse på videregående ble jeg forelska i økonomi. Så mye at jeg valgte å søke på økonomistudiet og at vennene mine valgte «BedøkBiatch» som russenavn til meg (veldig kult slang-ord på den tiden jeg var ung, men jeg var egentlig snill altså).
Jeg elsket følelsen av et budsjett eller et regnskap som gikk opp, og jeg skjønte at kontroll på økonomien, også på privaten, var noe jeg burde ta med meg resten av livet.
Under studietiden begynte jeg å tjene egne penger og satte i gang med å spare i BSU. Jeg visste at jeg drømte om leilighet eller hus en vakker dag. Samtidig fortsatte jeg å være fornuftig med forbruket. Det var strengt tatt nokså nødvendig med begrensede midler (takk for den, Lånekassen).
Så ble jeg ferdig utdanna og tjente plutselig mer penger enn jeg noen gang hadde gjort. Men i stedet for å sette av mer penger til sparing ble shopping en ny hobby. Jeg var singel og levde livet med take away-mat og kaffe, jeg spiste ute, tok taxi, reiste på ferie og dro på spa. Det var en deilig bekymringsløs tid, og jeg ville nok tatt noen av de samme valgene igjen. Jeg mener, jeg beholdt jo sparingen i BSU, men i ettertid ser jeg at jeg kunne gjort mye mer.
Ja, faktisk helt fra jeg var 15, ble konfirmert og hadde mine første sommerjobber, kunne jeg satt av penger til langsiktig sparing. Men jeg visste ikke at det var en mulighet. Husker jeg hørte om noen som fikk andeler i aksjefond i konfirmasjonsgave, men jeg trodde ikke det var noe som angikk meg.
Jeg hadde ikke forstått det selveste Einstein kalte «verdens åttende underverk», nemlig rentes rente. Det som gjør at et lite og ubetydelig beløp du setter av fra tidlig alder kan vokse seg stort fordi du ikke bare får avkastning på beløpet du sparer, men også på avkastningen, og på avkastningen av det igjen, og så videre.
La meg ta et eksempel:
Hvis jeg hadde spart 500 kroner i måneden fra jeg var 15 år og til i dag,
ville pengene ha blitt til nesten 270.000 kroner,
hvis vi regner med en avkastning på 6 % og ser bort fra inflasjon.
Med et krav til egenkapital for å kjøpe bolig i dag på 15 %, kunne de 270.000 alene gitt deg et lån på 1,8 millioner, og muligheten til å investere i noe som ville vokse enda mer på lang sikt.
Er det én ting du aldri vil angre på, er det å begynne sparing tidlig. En femhundrelapp du knapt vil merke kan gi deg muligheter du ellers bare ville drømt om å få.
Så får du heller tåle å bli husket for et litt kleint russenavn.
