Fem ting om penger jeg skulle ønske alle 15-åringer visste

Av Marie Olaussen, journalist og tobarnsmor. Driver Instagramkontoen @hvordan_bli_rik.

Det vanskeligste jeg visste om på skolen, var tekstoppgaver i matte. «Hvor langt kommer toget på halvannen time hvis det A: kjører i 90 km/t og B: kjører i 120 km/t?» Du kan være sikker på at jeg ble sittende å lure på A: hvor toget skulle, og B: hvem som skulle på tur. Selve mattestykket ga jeg opp lenge før toget forlot perrongen. Heldigvis hadde jeg flinke lærere og tålmodige foreldre som tok seg tid til å forklare.

I dag sjekker jeg stort sett togtidene i VY-appen, så der er det full kontroll. Men som voksen har jeg støtt på enda vanskeligere matematiske oppgaver. Jeg rotet det til i økonomien min. Jeg misset på det mest grunnleggende økonomiske prinsippet: I en lengre periode brukte jeg mer penger enn jeg tjente. Det skulle jo egentlig ikke ha skjedd. Jeg vokste opp med to smarte foreldre, som aldri brukte penger de ikke hadde. Tidene har forandret seg. Det er så lett å få tak i penger vi ikke eier.  Kredittkortbransjen tjener masse penger når vi impulshandler med skyhøy rente, og ikke tar oss tid til å spare til det vi ønsker oss. 

Personlig økonomi er noe «samfunnet» regner med vi forstår av oss selv. Likevel vet vi at dette er vanskelig for mange. Derfor er det minst fem ting jeg gjerne skulle ha lært på skolen:

 

1.     At det er smart å betale regninger med en gang de kommer. Gode økonomiske hverdagsvaner, er gull verdt. Det er fint å snakke om hva et telefonabonnement som mamma og pappa betaler for i dag koster, og at vi en dag må betale det selv. Da er det smart å gjøre regningsbetalingen automatisk, passe på at det skjer før betalingsfristen og sørge for at det er dekning på konto.

2.     At det ikke er smart å kjøpe ting jeg ikke trenger med kredittkort eller på avbetaling. Jeg husker vi regnet med prosenter. Det er veldig kjekt å kunne. Spesielt er det fint å forstå hva det egentlig koster å kjøpe en jakke eller moped hvis renten på forbruksgjelden er 23 prosent. Hvor dyr blir egentlig drømmen da? Og hvor mye billigere er det å spare opp pengene før vi kjøper?

3.     At vi ikke trenger kjøpe noe jeg ikke har råd til bare fordi bestevennen min har det. Kanskje tjener de mer hos naboen, eller kanskje har de spart pengene – eller kanskje har de to kredittkort som går varme? Jeg må bruke de pengene jeg har, og prioritere disse ut fra min hverdag.

4.     At mat, klær, strøm og forsikring koster masse penger. Å flytte hjemmefra uten å ha med seg de gode økonomiske vanene kan bli dyrt. Både skolen og vi foreldre bør snakke mer om hva ting koster, og hvor lenge vi må jobbe for å tjene disse pengene.

5.     At en hundrelapp kan bli til en million kroner. Hvis noen hadde vist meg hvordan penger vokser ved hjelp av renter og rentes rente, kunne jeg satt av litt penger hver gang jeg fikk betalt for instruktørjobben min i skolekorpset som 15-åring. Senere kunne jeg spart litt mer av lønna fra kafeen der jeg jobbet mens jeg studerte, og hver gang jeg fikk lønn etter at jeg var ferdig studert. (En hundrelapp i måneden bruker forresten uendelig lang tid på å bli til en million kroner – det tar lengre tid enn vi har. Men gode sparevaner gjør at drømmene dine kan oppfylles uten at du må ligge våken om natten og uroe deg for høy rente, ubetalte regninger og inkassokrav.

Forrige
Forrige

Økonomi i ung alder  

Neste
Neste

Flere unge får inkassosaker