Unges betalingsproblemer øker i takt med pandemien
«Jeg må betale regninger med kreditt» eller «Jeg har mistet jobben min, og det jeg får utbetalt dekker bare husleien». Dette er meldinger jeg daglig får fra mine følgere på Snaponomi. De er typisk unge studenter med deltidsjobb og unge arbeidstakere i starten av arbeidslivet som nå rammes økonomisk av konsekvensene ved corona, og må prioritere knallhardt hvilke regninger de skal betale. Unge voksne som gjerne leier i kollektiv, eller små leiligheter, og har en trang økonomi fra før uten sikkerhet i bolig eller oppsparte midler eller en partner med jobb.
Samtidig melder Kredinor om at kreditt går ned i alle aldersgrupper. Det heier jeg på, men ser likevel at unges økonomiske problemer ikke nødvendigvis har blitt noe mindre. Bare annerledes sammensatt, og omdirigert litt på grunn av etableringen av Gjeldsregisteret hvor det å finansiere gjeld med forbrukskreditt har blitt vanskeligere. For mens kreditt går ned så går inkasso blant unge opp, og det er de typiske regningene man har når man akkurat har flyttet ut, som internett og strøm, som havner hos inkassoselskapene.
For selv om unge ikke har muligheten til å ta opp like mye kreditt så betyr det ikke at de har sluttet å betale gjeld med lånte penger i sin helhet, men heller at de som kan kompenserer for muligheten til å ta opp kreditt ved å låne privat av foreldre og venner for å betale grunnleggende regninger når inntekten uteblir. Om ikke rentene løper her, så blir i alle fall stemningen tilsvarende dårlig.
Så står det også et stort spørsmål igjen, om det er en mindre belastning å måtte forholde seg til en rekke separate inkassosaker for hver ubetalte regning, med alt det medfører av brev fra namsmann og telefoner fra inkassoselskaper – framfor muligheten til å ta opp et større forbrukslån som dekker over alle?
Så hvilken regning er viktigst for deg hvis du måtte velge å betale bare én eller to? Hvilke regninger skal du prioritere når du blir nødt til å velge? De fleste tenker nok bolig og strøm, men for unge er det ofte mobil som er svaret jeg får. Spesielt nå under koronaen hvor læringssteder og sosiale arenaer holder stengt, er det enda verre å bli uten telefon! Jeg vet om ungdommer som heller har tomt kjøleskap enn å være uten telefon. Så når du ikke en gang får pengene til å strekke til for og dekke mobilregningen – da vet du at det er krise.
Min klare oppfordring til deg hvis du sliter er å ta kontakt med inkassoselskapene. Når det gjelder mindre krav som strøm og telefon, er de løsningsorienterte og greiere enn man skulle tro. Selv om de nettopp måtte tvinges i kne av staten for å kutte i gebyrer.
Jeg stusser over at det ikke er mer fokus på unge og økonomi under pandemien. For uansett hvor mye du kan eller ikke kan om personlig økonomi skjønner du at det er krise når du ikke klarer å betale enkle regninger som kommer hver måned. Jeg merker det i min innboks hvor det stadig kommer inn dilemmaer som «hvis jeg tar det på kreditt, hvor dyrt blir det?» eller «hva annet valg har jeg?». Desperate spørsmål, og svarene er like desperate.
For jeg har egentlig ingen gode svar på dette bortsett fra at du må ha penger inn hver måned!
Dette er en trend jeg liker dårlig. Fordi dårlig økonomi gjør at unge kommer skjevt ut videre i voksenlivet. Økonomiske problemer skaper, og forsterker, også forskjeller mellom kjønn, kulturell bakgrunn og oppvekst, i tillegg til at det øker risikoen for psykiske helseplager. Ikke mange oppsider her, men slik jeg ser det så står unge voksne uten jobb og sikkerhetsnett først i rekken på vei utenfor økonomistupet. Det kan bli en tøff vei å komme seg opp igjen.
Fordi et liv på lånte penger tar fort slutt, og ender oftere enn jeg liker med at Hallgeir Kvadsheim og jeg kommer og banker på døra di.
Lene Drange
